Om Legemiddelhåndboken

Publisert: 15.06.2013

Sist endret: 10.08.2016

Statistikk over bruk av elektronisk utgave av NLH

Figur 1

 

Antall unike og nye brukere, samt gjenbrukere

Figur 2

Antall økter og brukere per år

Figur 3

Gjennomsnittlige antall brukere og økter per måned

Norsk legemiddelhåndbok er bygd opp i fire deler:

  • Terapikapitler

  • Legemiddelkapitler

  • Generelle kapitler og refusjonsreglene

  • Registre

Om applikasjonen

App er bygd opp på lik måte som papirversjonen av Norsk legemiddelhåndbok. Man navigerer i de enkelte kapitlene ved hjelp av innholdsmenyen øverst til venstre. Underliggende tekst i innholdsmenyen vises ved å trykke på plusstegnet til venstre for tittelen. Trykker man på tittelfeltet, kommer man til den aktuelle siden.
Ved å trykke på ikonet merket med "Forrige" og "Neste" kan man bla videre gjennom boksidene kronologisk.

Har man trykket på en kryssreferanse, vil ikonet "Tilbake" vises nederst til venstre. Ved å trykke på denne vil man komme tilbake til utgangssiden. 

Søkefunksjonen gir treff på alle stikkordene i håndboken og kan brukes ved behov for raske oppslag, f.eks. ved legemiddelsøk. Om det ligger mer tekst på et underliggende nivå, kommer man til dette ved å trykke på "Neste" nederst til høyre. 

Enhver side kan bokmerkes ved å trykke på bokmerkeikonet øverst til høyre (under søkefeltet). Bokmerkene vil da ligge under det blå bokmerkefeltet ved siden av innholdsmenyen. Man kan lagre et ubegrenset antall bokmerker. Bokmerkene slettes ved å trykke på det samme ikonet man bruker for å opprette dem.

Applikasjonen vil oppdateres jevnlig med nye refusjoner, priser samt tekstkorrektur.

Terapikapitlene (  )

De 24 terapikapitlene (T-kapitlene) samsvarer i hovedsak med WHOs sykdomsklassifikasjon (diagnosegrupper). Eksempler på terapikapitler er «Hjerte-karsykdommer», «Mage-tarmsykdommer», «Hudsykdommer». I hvert terapikapittel omtales de viktigste sykdommene med en kort beskrivelse av sykdommen som grunnlag for indikasjonsstilling og valg mellom ulike behandlingsalternativer, primært medikamentell behandling, men også ikke-medikamentell. Der det er mulig, gis det råd om valg av behandling, fortrinnsvis på objektivt faglig grunnlag, men rådene preges delvis av empiri og norske terapitradisjoner.

Legemiddelkapitlene (  )

De 21 legemiddelkapitlene (L-kapitlene) inneholder de legemidlene som har sine hovedindikasjoner/hører inn under terapikapitlene med tilsvarende nummer. (Det finnes ikke noe legemiddelkapittel L14 tilsvarende terapikapittel T14 Gynekologiske sykdommer fordi alle typer hormoner omtales i L3 Legemidler i endokrinologien. Det finnes heller ikke et legemiddelkapittel tilsvarende terapikapittel T21 Palliativ behandling og T24 Radiologi og nukleærmedisin.) Legemiddelkapitlene består av legemiddelomtaler og preparatlister:
  1. I legemiddelomtalene beskrives legemidlenes egenskaper og forhold legen bør kjenne til ved forskrivning og oppfølging av behandlingen (farmakokinetikk, dosering og administrasjon, bivirkninger, interaksjoner, graviditet, amming, forsiktigshetsregler, kontraindikasjoner, kontroll og oppfølging, seponering). De viktigste indikasjoner nevnes. Ikke-godkjente indikasjoner kan være nevnt dersom slik bruk er omtalt i terapikapitlene.

    Når det gjelder legemiddelgrupper som f.eks. adrenerge betareseptorantagonister, ACE-hemmere, NSAID, omtales gruppens egenskaper først under ett, deretter omtales enkeltmidlene med sine særegne egenskaper (som ikke deles med resten av gruppen; bl.a. doseringen).

  2. I preparatlisten er preparatet(ene) ført opp under legemidlets generiske navn, ev. i alfabetisk rekkefølge. Med få unntak er alle preparater som er markedsført i Norge til humanbruk, nevnt i Legemiddelhåndboken, dertil enkelte preparater som ikke har markedsføringstillatelse i Norge (se G20 Forskrivning av legemidler på godkjenningsfritak), «Apotek»-preparater og noen magistrelt forskrevne preparater.

    Til de generiske navn er det koblet en kode som angir hvilken reseptgruppe legemidlet tilhører, videre markeres trafikkrisiko og ev. refusjon på blå resept. Eksempel på en slik kode er:

    Publisert: 20.06.2010

    Topiramat

    Rp. C Δ

    Informasjon om refusjon på blå resept: N03AX11

    Kodeforklaring:

    Rp. C = Reseptgruppe C.

    ATC-koden er en lenke til Legemiddelverkets refusjonsliste.

    Δ = klassifisert som spesielt trafikkfarlig.

    ▼ = legemidlet er under særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning.

    Utgifter til enkelte legemidler refunderes etter spesiell søknad etter § 3 i Refusjonsreglene. Slike opplysninger står ikke i Norsk legemiddelhåndbok.

    Under hvert generisk navn følger en liste over de tilhørende spesialpreparater med navn, fabrikant, legemiddelformer, styrker, pakninger og godkjent maksimal utsalgspris på reseptbelagte legemidler. Trinnpris er satt inn for preparater som omfattes av dette systemet. Det er ikke angitt priser på reseptfrie preparater.

  3. Biotilsvarende legemidler. Et biotilsvarende legemiddel lages med utgangspunkt i et originalt biologisk legemiddel. Medisiner som lages ved hjelp av levende organismer (bakterier, sopp, cellekulturer) kalles ofte biologiske legemidler, og omfatter blant annet interferoner, monoklonale antistoffer og hormoner. Når patentet på et originalt biologisk legemiddel går ut, kan et firma lage et nytt legemiddel – et biotilsvarende legemiddel - basert på det originale biologiske legemidlet. Til forskjell fra vanlige generiske legemidler sammenlignes effekten av biotilsvarende legemidler med originallegemiddelet i pasientstudier. Dette er nødvendig for å være sikker på at de har samme virkning og ikke flere bivirkninger. Alle biotilsvarende legemidler har felles europeisk godkjennelse.

De generelle kapitlene (  )

De to første delene av Legemiddelhåndboken, terapikapitlene og legemiddelkapitlene, omhandler avgrensede sykdommer og legemiddelgrupper. I den tredje delen i de 24 generelle kapitlene (G-kapitlene), gjøres det rede for farmakoterapeutiske emner som går på tvers av de spesifikke terapikapitlene.

Den generelle delen av Legemiddelhåndboken kan leses som en liten lærebok av kolleger som ønsker å friske opp sine farmakologiske og farmakoterapeutiske kunnskaper. Hovedhensikten er imidlertid å gi leseren et oppslagsverk som kan gi svar på spørsmål knyttet til generelle farmakologiske prinsipper, farmakoterapi for ulike pasientgrupper og praktiske sider ved legemiddelforskrivning.

Refusjonsreglene («blå resept»-reglene) ( ).

Registre

  • Medarbeiderregister ( )
  • Et adresseregister (Nyttige adresser) med navn, adresse, telefonnummer m.m. for endel institusjoner som er aktuelle å rådspørre i legemiddelsammenheng ( ).
  • Anatomisk terapeutisk kjemisk legemiddelregister ( ).
  • Stikkordregister inneholder sykdommer og indikasjoner, legemiddelgruppenes og legemidlenes generiske navn, spesialpreparatenes navn og øvrige begreper fra klinikk og farmakologi.

  • Hastebehandling ( ) gjør kort rede for den øyeblikkelige behandlingen ved et utvalg av akutte medisinske krisetilstander og en alfabetisk fortegnelse med sidehenvisning for tilstander som krever øyeblikkelig behandling, fortrinnsvis medikamentell. De tilsvarende tilstander er i terapikapitlene markert med *.